When I was 5 years old, my mother always told me that happiness was the key to life. When I went to school, they asked me what I wanted to be when i grew up. I wrote down "happy". They told me I didn't understand the assignment, and I told then they didn't understand life.
John Lennon
"I love you. I am who I am because of you. You are every reason, every hope, and every dream I've ever had, and no matter what happens to us in the future, everyday we are together is the greatest day of my life. I will always be yours. "
"So it's not gonna be easy. It's going to be really hard; we're gonna have to work at this everyday, but I want to do that because I want you. I want all of you, forever, everyday. You and me... everyday."
Nå er det duket for julekveld! Drar straks til kirka for å overvære julegudstjeneste før vi drar videre til bestemor, bestefar og co! Dette kommer til å bli kjempekos ♥ Ønsker alle en riktig GOD JUL og et GOD NYTTÅR!!
Bildet er linket
Det er så deilig med juleferie! Ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår! Kan hende vi blogges i løpet av julen :-) Love
Tidssignalet gikk ut. Vi brøt ut i full jubel og kastet oss om halsen på hverandre. Lungene verket, så høyt skrek vi av lykke. Vi var svette, andpustne og sinnsykt lykkelige. Hva skjedde? Kampen var ikke over? Frikast ja. Jaja, når de får frikast på deres banehalvdel er 99% sikkert at det ikke blir mål. Vi hadde vunnet, men ikke før frikastet var tatt. Jenta dundret ballen tre meter over mål og igjen brøt jubelen løs. Trenere, spillere og tilskuere jublet og kastet seg rundt halsen på hverandre. Alle var lykkelige utenom mostanderne og deres tilhengere.
Dette er et av de beste øyeblikkene i mitt liv. Denne kampen. Søndag morgen. 11.12.11.
Timer senere sitter vi i en mørk buss og synger "Good feeling" for full hals. Lykken etter dagens seier er der fremdeles og stemningen er topp. Fem timer i buss på en dag som hadde vært helt perfekt. Er det ikke rart hvordan en dag som hadde vært så topp, kankskje en av dine beste dager, ender som den verste dagen i ditt liv? Er det virkelig mulig?
Det er nå jeg innser at ting som den gang ikke betydde noe da betyr alt. Øyeblikk som bare var sekunder som gikk forbi og som jeg aldri satte nok pris på. Den personen jeg vil ligge i armene og gråte til er den eneste jeg ikke kan gjøre det med. Den som stenger meg ute og oppfører seg som en fremmed, er den jeg aller mest vil være med.
Jeg hadde ikke ventet meg at jeg skulle være så lei meg åtte timer etter at sluttsignalet i kampen gikk og jeg jublet til jeg ikke klarte mer. Det er ubegripelig hvordan en dag kan ende så mye verre enn det den startet. Ta vare på de gode stundene folkens, dere vil aldri angre på det.
When you try your best but you don't succeed
When you get what you want but not what you need
When you feel so tired but you can't sleep
Stuck in reverse
And the tears come streaming down your face
When you lose something you can't replace
When you love someone but it goes to waste
Could it be worse?
Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you
And high up above or down below
When you're too in love to let it go
But if you never try you'll never know
Just what you're worth
Elsker bloggen hennes. Maren Vik. Utrolig sterk og så flink til å ta bilder! Kan sitte og scrolle nedover bloggen i evigheter. Hun er inspirerende, også er det fint å lese det hun deler om sykdommen! Anbefaler dere å ta en titt.
www.marenviks.blogg.no
Denne parfymen er verdens beste! Den lukter helt fantastisk. Fikk den av bestemor tidligere i år, og jeg er helt frelst. Vanligvis pleier jeg å gå lei av parfymene mine, men denne har jeg ikke gått lei av selv om den nesten er tom. Den lukter søtt og jentete, noe jeg liker veldig godt. Er glad i søte parfymer som ikke er fór tunge. Anbefales! Den er et perfekt julegaveønske :-) Står på ønskelisten min i alle fall!
Chanel Coco Mademoiselle bildelink
privat
I dag er været skikkelig grått og kjedelig. Tåkete og fuktig. Har spilt kamp i dag, det gikk ikke bra. Vi var så nære å vinne, ledet hele kampen også tapte vi på slutten. Jeg hater å tape, damn it. Så da ble dagen enda verre. Har heldigvis kommet meg over det nå. Tenker bare å kose meg med Remi i kveld. I morgen venter en ny kamp.
Nå slapper jeg av på sofaen. Lenge leve den! Ble plutselig veldig trøtt....
Endelig fredag! Blir deilig helg, selv om den blir travel som vanlig. I morgen har jeg kamp med jenter 18 mot Flisa og på søndag er det to kamper på Gjøvik... Har ikke en eneste frihelg fra håndballen frem til jul, så skal få kjørt meg godt. Hadde ikke gjort noe med en helg fri, for å være ærlig, men slik er det bare.
I kveld skal jeg kose med med håndballjentene i første omgang og deretter kommer kjæresten min! Det blir koselig. Ha en fin kveld, cupcakes!
Først synes jeg at dette bør leses: http://www.p4.no/story.aspx?id=272134 !
Jeg er fult klar over at ingen leser bloggen min. Men jeg liker å late som, okei?
Jeg kjenner at jeg blir skikkelig provosert av å lese slikt. Jeezus. "Sånt skjer av og til. Når vi drikker for mye og blir fulle hender det at vi overfaller dem, men hvis vi ikke drikker, angriper vi ikke kvinner - men respekterer dem, sier senegaleseren på noe gebrokkent engelsk." UNNSKYLD MEG; men herregud. Hvis du er så drita full at du ikke klarer å styre såpass over handlingene dine, da kan du mest sannsynlig heller ikke gå og snakke heller. Da henger du mest sannsynlig over et toalett og halvsover. At de bruker alkohol som en unnskyldning for å voldta... Da er det greit da: "Jeg var så full at jeg voldtok. Ville aldri tenkt tanken edru" ... "Da er det helt greit. Er man full så er man full". Det unnskylder ikke en dritt.
Å si at overfallsvoldtekter kan reduseres ved at jenter må endre klesstil er som å si at bilpåkjørseler kan unngås ved bruk av bilbelte.
Å be jenter slutte å drikke for å få en slutt på overfallsvoldtekter, er som å be folk om å slutte å kjøpe hus for å hindre innbrudd.
Å hevde at jenter selv er skyld i voldtekter pga. hvordan de går kledd, er akkurat like dumt som å hevde at pedofili skyldes pene barn.
Siterer min gode vennine Synne Håland: Vi lever i et samfunn som sier "Ikke bli voldtatt" i stedenfor "Ikke voldta". Selv om det er veldig mange som er uenige i denne påstanden så ligger det ganske mye i disse ordene. Gjør det ikke? Det er kanskje enkelt å legge skylden på ofrene, men ingen av disse jentene har som ønske å bli voldtatt. Det ligger noe i det at man ikke skal kle seg mer horete enn nødvendig, men i utgangspunktet så skal det ikke være noe problem, skal det?
Jeg kan gi et annet eksempel tatt helt ut av sammenhengen: Da jeg gikk på ungdomskolen hadde jeg med noen hundrelapper i lommeboken. Skolen sier at man skal passe på verdisakene sine, men i utgangpunktet så skal det jo ikke være noe problem å ha med seg penger til å kjøpe de fine skoene, den lekre veska eller penger til tog. Jeg ble tilsammen frasjtålet i nesten 2000 kroner gjennom ungdomsskolen. Det siste tilfellet hadde jeg gjemt lommeboken min nederst i baggen under klær og bøker. Allikevel, inne i garderoben, ble dette frastjålet og jeg fikk tilbake "Det er din egen feil". Dette skal jo ikke være noe problem i det heletatt.
Det blir så feil å legge skyld på de som er ofre ulovlige handlinger. Man ber aldri om å bli voldtatt eller frastjålet noe, selv om det kan virke slik.
Voldtektsdebattene raser for tiden. Det er ekkelt å tenke på at vi lever i et samfunn der det nå begynner å bli farlig å gå ute på gatene om kveldene. Vi må holde sammen, særlig oss jenter. Anbefaler alle å ta en titt på appen "bSafe" som finnes på på Android og iPhone, den kan forebygge litt. EDIT etter kommentar: hjelpe deg hvis du føler deg uttrygg eller når uhellet er ute.
Det er egentlig merkelig. Under bokmerker har jeg lagret haugevis av blogger. Jeg har lest tusenvis av dem oppgjennom årene. Allikevel kan du spørre meg om hva som foregår i livet til en av de bloggerne jeg leser mest, og jeg kan mest sannsynlig ikke svare noe særlig godt på det. Merkelig det der. Det er noe med det at jeg ikke alltid finner teksten så interessant. Eller jeg vet ikke om den er spennende eller ikke, men jeg gidder ikke. Det er bildene som opptar meg. Jeg kan love dere; 80% av tiden jeg bruker inne på en blogg brukes til å se på bilder. Det finnes unntak såklart. Noen ganger ser jeg at innholdet er spennende og velger å lese det. Men allikevel. Det er sjeldent.
Jeg bare tenker: Det er sikkert garantert at noen av de som leser dette jeg skriver i kursiv ikke har lest det andre? Har jeg rett? Det sies jo at bilder sier mer enn 1000 ord...
De var så redde. Så forferdelig redde. Skrittene, stemmene, lydene. Alt var borte. De var alene. Det visste de. Han hadde jo lovet å hente dem før skoledagen var over. Hun tittet på armbåndsuret hun hadde fått til jul av faren. To minutter før midnatt. En tåre trillet nedover kinnet hennes og la seg i munnviken. Hvorfor hadde de vært så dumme stjålet fra læreren? Den brune strikkagenseren hans hadde fått et hull på underarmen fordi han slo og rev i døren. Den rikket seg ikke.
Det var stille. Bare en bil som suste rolig forbi brøt stillheten. Skolegården med de høye bygningene ruvet foran dem som et voldsomt fengsel. Mørket hadde lagt seg over novemberkvelden som et tungt slør. De satt under taket ved inngangen til gymsalen inntil hverandre. Pusten hans dannet store skyer i den kalde vinterluften.
Jenta reiste seg opp. Kulda trengte gjennom den tynne olabuksen hennes da hun tok de få skrittene ut fra det lune under taket. Det hadde begynt å snø så smått. Hun lot ansiktet vende opp mot den tunge nattehimmelen mens lette snøflak danset over hodet hennes og landet mykt på pannen før de smeltet og ble borte.
Det var ikke det at de ikke visste at det var forbudt. Nei, det var det ikke. Men de bare måtte. Det er ikke alltid man kan styre over sånt. De hadde planlagt det lenge. De hadde ledd av det, sammen med hele klassen. ?Det spøker i tårnet rundt midnatt,? hadde han sagt. Den dumme, gamle læreren. Han hadde sikkert jobbet på skolen i over 100 år og blitt helt tullete. ?Det sies at to elever, som fikk gjensitting i det øverste tårnrommet, går igjen i gangene. De ble nemlig glemt igjen da dagen var omme og helgen sto for tur. Mandagen etter hadde en desperat lærer løpt opp i tårnrommet i panikk fordi han kom på at han hadde glemt å slippe dem ut. Til hans store forbauselse var rommet tomt. Ingen har noen sinne turt å åpne døren igjen.?.
Nøkkelen de hadde stjålet fra vaktmesteren lå tung og kald i jakkelomma, klar til å bli brukt.
?Kommer du?? sa han rolig og reiste seg. Klokken var ti på tolv. Hun vendte blikket vekk fra den endeløse, svarte himmelen og tuslet rolig mot han. Converse skoene hun hadde på seg var gjennomvåte av snø. Sporene hun etterlot seg ble borte bare noen minutter etter at hun hadde gått. Det var ingen som ville merke at de hadde vært der.
De satte nøkkelen i låsen, vred om og tok steget inn i den mørke gangen. Luften var tung. Skolen var annerledes på nattestid. Skyggene var større, mørket mer dominerende. Veggene pakket seg rundt dem og iakttok hver eneste bevegelse. De gikk oppover den slitte steintrappen som førte oppover i tårnet. De kunne høre ekkoet av fottrinnene deres stige gjennom sprinklene på gelenderet og helt opp til toppen. Hvert trappetrinn hadde sin egen særegenhet, slitt ned av tusenvis av føtter gjennom en lang årrekke. Jenta lurte på hvem som hadde gått der før henne. Hvem var det som satte foten sin akkurat der hun satte sin nå for 70 år siden?
Hun bråstoppet. ?Hørte du det?? hvisket hun. ?Hæ? Hva er det du mener?? stemmen hans lagde gjenlyd oppover. ?Det var akkurat som om det var noen andre lenge opp i trappen. Hørte du ikke skrittene?? De ble helt stille. Et kaldt gufs fòr gjennom rommet, men de hørte ikke noe. ?Herregud, jeg tror du har blitt helt tullete!? han lo før han fortsatte ferden oppover mot det øverste nivået. Hun fulgte etter med en ekkel følelse i kroppen.
Der var den. Døren til tårnrommet. Rett foran dem. Den store tredøren dannet en mørk firkant i murveggen. Den var sikkert ikke åpnet på flere tiår. Gjennom et vindu strålte lyset fra en gatelykt slik at de så vidt fant nøkkelhullet. Han hadde stjålet nøkkelen fra et av skapene som sto i midtfløyen, de utenfor klasserommene til førsteklassingene. De var ikke sikre på om det var den riktige nøkkelen, men de antok det bare. Det var bare en følelse.
Igjen fikk jenta følelsen at noen andre var i trappen. Hun snudde seg sakte for å se nedover trinnene. Hun frøs til. På nest øverste trappetrinn sto det noen. Det var bare så vidt hun kunne skimte konturene av skikkelsene. Hun skrek til alt hun kunne så ekkoet sang mellom veggene og nedover trappene. Lyden skar seg gjennom luften. Et par sekunder senere la mørket seg over den og stillheten ble gjenopptatt.
Gutten, som hadde satt nøkkelen i låsen og vridd om, rev opp døren alt kunne og dro henne med seg inn før han låste. Inne i det mørke rommet satt de seg inntil veggen. Hjertet dundret i brystet. Han skalv da han tok frem en lommelykt og lyse utover i rommet. Det var ikke stort, kanskje 10 kvadratmeter. Foran dem sto et bord og to stoler. De var ikke alene i rommet. De kunne kjenne hvordan luften i rommet var tung, liksom tett.
Fingrene hennes skalv. Hun tittet på den digitale klokka hun hadde rundt det tynne håndleddet. Den viste to minutter før midnatt. Livredd satte hun nøkkelen i låsen, vred om, og klemte hånda rundt det kalde, rustne dørhåndtaket og dro til. Hun ville ut, vekk, hjem. Uansett hvem som sto i trappen utenfor. Døren rikket seg ikke.
Det sies at det høres skrik, fottrinn og bankelyder ved midnatt i trappene på Lillehammer videregående skole. En gammel lærer forteller at det er noe mystisk med rommet øverst i tårnet. ?Kanskje det er lyden av gjenferdene til uskikkelige elever som ikke har vært helt snille?, pleier han å si mens han ler en hes latter og gnir seg over underarmen der genseren hans har fått seg en rift. Ingen av oss tror han selvfølgelig, men det er akkurat som om luften på øverste plan er tung, liksom tett. Vi har flere ganger prøvd å åpne døren, men nøkkelen er det ingen som vet hvor har blitt av, og døren, den rikker seg ikke.
Faen, helgen er snart over... Heldigvis har vi fritime i første time i morgen så jeg kan sove til åtte-halv ni! Kjenner jeg blir sliten av å stå opp så tidlig og ha så lange dager. På tirsdag skal jeg ikke på skolen. Skal på regional landslagssamling. Det blir bra, håper jeg! Skal trene to økter pluss teori mellom hver økt. Håper jeg får vist hva jeg er god for da, for jeg hater virkelig slike dager der du bare ikke får til noen ting... Hater det. Det eneste som er kjipt er at jeg føler jeg går glipp av kjempemye bare de få timene jeg går glipp av, så håper ikke vi skal ha noe superviktig.
Det var jo halloween i helgen, men jeg kledde meg ikke ut og dro på fest da... Hadde kamp i dag, så det ville ikke passet seg så fint å være oppe lenge og sånn! Har kamp hver eneste helg frem til jul, her er det ikke noe fri å få, nei. Takk gud for sofaen sier jeg bare...
Ahhe, elsker denne damen! Bloggen hennes er kjempeinspirerende! Elsker bildene hennes, stilen hennes og henne. Så råååå...
IMFANCY.BLOGG.SE
Hmm, kjenner jeg blir litt vemodig av tanken på at vi går mye kaldere og mørkere tider i møte. Joda, jeg elsker jul, virkelig! Men.. du vet.. ingen ting er som varme sommerdager med sol, is, gode venner, brune lår, bikini og midnattsol. Vi skal være glad for at vi har årstider tross alt, hadde det ikke vært for de verste, kalde dagene i januar, så hadde jeg nok ikke lært meg å sette like stor pris på sommerheten. Eller, det er jo ikke sommer i Norge lenger... Sant det! Damn you, global oppvarming.
privat
Bianco Sko Bik Bok Bukse Mario Conti Skjorte Weekday/Cheap Monday STOCKHOLM Genser
Er ikke dette bildet søtt, så vet ikke jeg! Det er fra weheart it. Kunne lnske jeg var skikkelig god til å tegne, sånn skikkelig god liksom. Blir så sjalu på de på LA ink for eksempel som klarer å tegne alt mulig dritfint... Åhe!
Smoothie på 123! Kjempegodt og litt usunt, that's how we like it. Det er bare frosne jordbær, banan og vaniljeis mixet i en smoothiemaskin. Vært litt obs på at hvis du mixer når jordbærene er dypfryste må du bruke en smoothie maskin som tåler det, for de er steinharde og jeg har ødelagt blenderen på kjøkkenmaskinen med slike før, haha...
Vil du ha et litt sunnere alternativ kan du ta jordbær, eplejuice, litt vaniljeyoghurt og banan. Den er også supergod! Jeg er så utrolig fan av smoothier med fryst bær og frukt. Utrolig godt!
Tenkte bare å gi litt lyd her. Har litt lyst til å blogge igjen, eller bare av og til, ikke hver dag... Tror jeg! Liker bare å poste noe av og til når jeg finner lyst til det!
Jeg vender snuten mot trening straks! Sesongen er om ikke mange ukene for fult i gang, så det er bare å lade opp. Selv er jeg litt skadet i både skuldre og legger, så vi får se hvordan de neste månedene kommer til å forme seg. Skal til Elverum i slutten av oktober til en ortoped som har greie på dette med legger. Har kanskje noe som heter comartment-syndrom. Fancy or what? Det er i alle fall noe dritt som gjør at leggene mine blir kjempestramme og nesten krampeaktige når jeg løper over lengre tid, eller i oppoverbakke. Skikkelig dritt! Har jeg dette må jeg sannsynligvis opperere. Tjohei!
... there are 6 billion people in the world. Some are running scared. Some are coming home. Some tell lies to make it through the day. Others are just now facing the truth. Some are evil men at war with good. And some are good, struggling with evil. 6 billion people in the world. 6 billion souls. And sometimes, all you need is one.
Jeg kunne hørt på denne her for alltid. Manusforfatteren i One Tree Hill er helt spesiell. Jeg elsker så utrolig mye av det som sies der. Har sittet lenge og lest gjennom quotes fra serien. Tror dette er min favoritt på mange måter. Det er vel kanskje den som er mest kjent også, av en grunn så klart; det er utrolig bra skrevet og sagt. Har sett One Tree Hill opp og ned minst 3 ganger! Har ofte sittet etter skolen og sett på oppgjennom ungdomsskolen. Blir aldri helt lei, selv om jeg vet hva som skjer, haha... Jeg vet at jeg har quotet denne før, men det bryr vi oss ikke om! Så den på tv for noen minutter siden, så det så.
Nå slapper jeg av hos Remipus! Har hatt to supre dager i Oslo sammen med mamma. Vi har shoppet til bena ikke klarte mer, ledd, kost oss og spist god mat! Dagene ble over all forventning. Det gjorde heller ikke noe av vi bodde på et fint hotell midt på Karl Johan... Hihihi!
Jeg har kjøpt meg masse fint, som jeg kan vise senere når jeg får tatt bilde av det. Var bare hjemme i tre kvarter før jeg måtte løpe til bussen til Remi. Har handlet meg ny vinterjakke fra HAUST blandt annet :):) Superfornøyd!
Nå ruller Nansenprisen over skjermen her. Sivert Høyem fra tidligere Madrugada synger i skrivende stund. Ååå, jeg elsker stemmen hans, den er helt nydelig og så utrolig berolgende å høre på.
Sivert Høyem - Prisoner of the road
Ååå, så deilig det er med høstferie! De første ukene av videregående har egentlig gått kjempefort, så jeg har ikke gått og følt på en voldsom trang til ferie, men det var deilig når den først kom. Fra i går til i dag har jeg og håndballjentene vært på telttur og kost oss, og i morgen skal jeg og mamma inn til Oslo for å shoppe i to dager. Det blir utrolig koselig! Bare jeg og mammaen min ♥ Håper at jeg kommer hjem med en del gode kjøp i kofferten onsdag ettermiddag!
God ferie alle sammen, håper dere har kost dere så langt!
Hei! Jeg heter Ragnhild, er snart 16 år og kommer fra OL byen Lillehammer. Jeg brenner for håndball, og ellers er jeg veldig glad i å ta bilder, være med venner og kjæresten min. Bloggen inneholder alt fra private fotografier til inspirasjon og tanker. Er det noe du lurer på kan du ta kontakt mailen min: ragnhild_f_l@hotmail.com "Mange av livets fiaskoer er mennesker som ikke forsto hvor nære de var ved å lykkes da de ga opp".
